I utstillingen “Body Extended”, utforsker Veronica Cheann rommet som omgir kroppen gjennom installasjoner og smykkekunst; der kunstneren i framstillingen av smykkene, i dette tilfellet ringer, ikke anvender kroppen som objekt, men konsentrer seg om det negative rommet rundt og mellom våre fingre. Det handler også om å fokusere på det vi allerede eier og kan hevde som vårt eget – kroppen vår.

 I verkene blir rom gjenoppdaget, avgrenset og betraktet gjennom ulike åpninger. Lys blir  fanget, projisert og skinner tilbake på utgangspunktet – kroppen. I installasjonen bruker Veronica det menneskelige hode som et rom fylt av en evig lyst omgitt av overveldende stimuli; en mental tilstand av å være i drift mens man følger et lys: det er  avvæpnende, det passerer og det forsvinner. Om man forveksler det flyktige lyset med en  varde eller et fyrtårn, midt på dagen når sola er høyest, kan man gå inn i disse vage rommene og pendle mellom det tapte og det som er funnet.

 Veronica mottok sin bachelorgrad i materialbasert kunst, med fokus på metall og smykkekunst fra Khio 2019. Hovedmediet hennes er smykker og installasjon. Hun bruker ofte organiske materialer i arbeidet sitt, og i hennes siste arbeid er hovedmaterialet lys og rom.

Veronica Cheann vokste opp i Hong Kong og studerte og jobbet i USA før hun flyttet til Nesodden, Norge. 

Tonje Plur (f. 1985) jobber med mote som fenomen, og er opptatt av påkledning – i utvidet forstand. I kunstnerskapet sitt undersøker hun hvordan klær kan brukes som kommunikasjon, og hvordan mote og tekstiler dermed forteller noe om samtiden, mennesker, identitet og tilhørighet. Hun baserer sine prosjekter på moteteoretiske tekster, som inkluderer sosiologi og kulturelle studier. Plur studerer drakthistorien for å forstå samfunnet, både historisk og samtidspolitisk. Dagens tekstilindustri gir et frampek til kommende tider ogforholdet vårt til klimapolitikk og ressursbruk.

I utstillingen viser Plur to serier med tekstile verk: Personae og AW24. Personae er en studie av motens relasjon til portrettet. Prosjektet tar utgangspunkt i hvordan ulike klær, smykker og symbolske gjenstander har vært brukt i portrettmaleriets historie. Miljø og bekledning har vært, og er fortsatt, et sterkt virkemiddel for å fortelle noe om personen som er portrettert. Plur bruker elementer fra historien og ser det i sammenheng med nåtidens selvkonstruksjon gjennom påkledning. Hun undersøker hvordan plaggenes symbolverdi og språk knytter oss til omverdenen. 

Tonje Plur bor og arbeider i Oslo. Hun har svennebrev i kjole- og draktsøm og en mastergrad i klesdesign fra Kunsthøgskolen i Oslo. Hun jobber med kroppslige skulpturelle verk i tekstil, strikk og ulike sømteknikker og har stor utstillingsvirksomhet.

Steinparken
kl 10-11

I fjor startet vi festivalen med å inviterte barn til å bli med på en workshop kalt «Sounding Sculpture». Denne gangen starter vi i stedet festivalen med å invitere unge musikere til å være levende, lydlige skulpturer blant steinskulpturer i Rosendals egen steinpark. Musikerne vil mest sannsynlig ikke stå like urørlig som stein, men kan likevel betraktes som musikalske skulpturer langs stien som utgjør Steinparken.

Fredag 9. mai, 15:00-16:00, Steinparken

Arrangementet er gratis

Rosendal Samfunnshus
kl 18-19

En barneforestilling bygget rundt Fartein Valen sitt musikalske univers? Går det an, da? Javisst!

Annabel er pianist og holder på å øve inn et nytt musikkstykke. Hun vil så gjerne få musikken til å danse, men strever med dette. Derfor inviterer hun Trommelars på besøk. Kanskje han – sammen med publikum – kan hjelpe henne?

Annabel og Lars har spilt forestillingen over 60 ganger. Erfaringene de har gjort seg er at denne produksjonen egner seg spesielt godt som familieforestilling. Musikerne henvender seg til den voksne i barnet og barnet i den voksne, og ser dette som en god forutsetning når de nærmer seg spørsmålet om hva musikk kan være. Her møter barn og voksne musikken med like blanke ark. De åpner opp de store rommene, for de store spørsmålene, for at publikum skal kunne gjøre sine egne oppdagelser og erkjennelser.

Annabel Guaita — piano

Lars Kolstad — perkusjon

Rosendal Samfunnshus
Kl 18-21

Hva skjer egentlig når du plugger en steppdanser inn i datamaskinen?

Musikken til Øy strekker seg fra drømmende, mystisk og cinematisk, via klubbete, groovy og dansbar, til intens og støyete. Eraker og Lislegaard er opptatt av å skape musikk som gir lytteren bilder i hodet, og tilbyr en lydlig verden å drømme seg bort i. Musikken har et konseptuelt utgangspunkt der lyden av Erakers steppdans sendes inn i elektronikken og brukes av Lislegaard til å styre lyder, spille melodier og bli transformert til nye lydlandskaper.

Kristoffer Lislegaard — elektronikk

Janne Eraker — steppdans

Rosendal Samfunnshus
Kl 18-21

KRISE tar utgangspunkt i mikrotonale studier og smelter sammen elementer fra folkemusikk, rock, samtidsmusikk og klubb. Inspirert av teorier etter Eivind Groven, Ben Johnston og Harry Partch, bevisstgjør KRISE eksperimentell tonalitet ved å utforske klanger som ligger utenfor det tradisjonelle likesvevende eller tempererte systemet. Ensemblets musikalske utforskning legger vekt på å avdekke klangens essens i hvert instrument, og hvordan disse vever seg sammen i et dynamisk samspill.

Kristian Enkerud Lien — gitar, båndløs gitar, lapstell

Emil Bø — trombone

Anna Ueland — synth

Bjørn André Syverinsen — trommer

I utstillingen “Body Extended”, utforsker Veronica Cheann rommet som omgir kroppen gjennom installasjoner og smykkekunst; der kunstneren i framstillingen av smykkene, i dette tilfellet ringer, ikke anvender kroppen som objekt, men konsentrer seg om det negative rommet rundt og mellom våre fingre. Det handler også om å fokusere på det vi allerede eier og kan hevde som vårt eget – kroppen vår.

 I verkene blir rom gjenoppdaget, avgrenset og betraktet gjennom ulike åpninger. Lys blir  fanget, projisert og skinner tilbake på utgangspunktet – kroppen. I installasjonen bruker Veronica det menneskelige hode som et rom fylt av en evig lyst omgitt av overveldende stimuli; en mental tilstand av å være i drift mens man følger et lys: det er  avvæpnende, det passerer og det forsvinner. Om man forveksler det flyktige lyset med en  varde eller et fyrtårn, midt på dagen når sola er høyest, kan man gå inn i disse vage rommene og pendle mellom det tapte og det som er funnet.

 Veronica mottok sin bachelorgrad i materialbasert kunst, med fokus på metall og smykkekunst fra Khio 2019. Hovedmediet hennes er smykker og installasjon. Hun bruker ofte organiske materialer i arbeidet sitt, og i hennes siste arbeid er hovedmaterialet lys og rom.

Veronica Cheann vokste opp i Hong Kong og studerte og jobbet i USA før hun flyttet til Nesodden, Norge. 

Tonje Plur (f. 1985) jobber med mote som fenomen, og er opptatt av påkledning – i utvidet forstand. I kunstnerskapet sitt undersøker hun hvordan klær kan brukes som kommunikasjon, og hvordan mote og tekstiler dermed forteller noe om samtiden, mennesker, identitet og tilhørighet. Hun baserer sine prosjekter på moteteoretiske tekster, som inkluderer sosiologi og kulturelle studier. Plur studerer drakthistorien for å forstå samfunnet, både historisk og samtidspolitisk. Dagens tekstilindustri gir et frampek til kommende tider ogforholdet vårt til klimapolitikk og ressursbruk.

I utstillingen viser Plur to serier med tekstile verk: Personae og AW24. Personae er en studie av motens relasjon til portrettet. Prosjektet tar utgangspunkt i hvordan ulike klær, smykker og symbolske gjenstander har vært brukt i portrettmaleriets historie. Miljø og bekledning har vært, og er fortsatt, et sterkt virkemiddel for å fortelle noe om personen som er portrettert. Plur bruker elementer fra historien og ser det i sammenheng med nåtidens selvkonstruksjon gjennom påkledning. Hun undersøker hvordan plaggenes symbolverdi og språk knytter oss til omverdenen. 

Tonje Plur bor og arbeider i Oslo. Hun har svennebrev i kjole- og draktsøm og en mastergrad i klesdesign fra Kunsthøgskolen i Oslo. Hun jobber med kroppslige skulpturelle verk i tekstil, strikk og ulike sømteknikker og har stor utstillingsvirksomhet.

Skjethaug
Kl 12-13

Wooli Duo består av den norske trommeslageren Michael Lee Sørenmo og den taiwanske musikeren Fan-Qi Wu, som spiller på et strengeinstrument som kalles pipa, kjent fra flere land i den østlige delen av Asia. Duoen møttes ved Musikhögskolan i Göteborg, og har siden da spilt flere konserter både i Skandinavia og i ulike land i Europa. Gjennom den unike kombinasjonen av det tradisjonelle instrumentet pipa med trommesett og koreanske slagverksinstrumenter, skaper Wooli Duo et fascinerende og eget musikalsk uttrykk som blander det tradisjonelle østasiatiske lydbildet med fri improvisasjon og samtidsmusikk.

Musikerne har sammen skapt egne komposisjoner basert på både koreanske og taiwanske tradisjonelle rytmer og melodier, hentet fra repertoaret til deres tradisjonelle instrumenter. Dette arbeidet har resultert i musikk som kan beskrives som sterkt rytmisk, energisk og klangfullt.

Fan-Qi Wu — pipa

Michael Lee Sørenmo — trommer og perkusjon

Riddersalen
Kl 19-20

Komponisten Cornelius Cardew (1936-81) sitt syn på musikk som ein felles aktivitet er sentral i stykket The Great Learning (1968-70). Stykket er komponert for å bli framført av ei stor gruppe mennesker, inkludert profesjonelle musikere, ikke-musikere, og til og med folk som kanskje ikke ser på seg sjølve som musikalske i det hel tatt. Cardew sitt ønske med denne inkluderende tilnærminga var å bryte ned barrierene mellom utøvere og publikum, og skape en felles opplevelse gjennom musikken. Dette speglar nok også hans politiske ståstad og trua hans på det egalitære potensialet i musikk: Det er fellesskapet si oppgåve å løfte i flokk. Musikken blir eit resultat av summen av dei ressursane og eigenskapane kvart einskild individ har. Soleis får kvar einskild utøvar eit stort ansvar for korleis hen bidreg inn i musikken(les: målet).

Cardews tru på krafta i felles musikkskaping utfordrar tradisjonelle oppfatningar av musikalsk ekspertise og hierarki, og tilbyr ein modell for musikalsk praksis som er inkluderande, demokratisk og sosialt forankra.

The Great Learning består egentlig av syv
«paragrafer», og det er den syvende av disse
som settes opp denne kvelden

Rosendal songlag m.fl — sang

Christian Meaas Svendsen – Dirigent

Riddersalen
Kl 19-20

Samarbeid, samarbeid, samarbeid! Festivallederen ble svært glad da Borealis-festivalen i Bergen ringte ham opp og lurte på om det fantes interesse for å sette . Stykkene hadde premiere 14. mars på årets Borealis-festival. «Borealis ung komponist»-programmet ///

Nerhuslåven
kl 21-23

Impro-støy-rocke-bandet MoE har eksistert i den felles bevisstheten i en halv evighet. Bandet har vært å oppdrive i en rekke ulike tapninger, men har alltid bestått av den harde kjerne – Guro Moe og Håvard Skaset. Sammen har kunstnerduoen (som for øvrig, etter mange års samlig giftet seg i fjor – gratulerer! – og som driver det helt fantastiske Børsen kulturhus på Tangen utenfor Hamar) turnert verden over (flere ganger) med både buss, tog, fly, båt og ikke minst sin egen bil. Spesielt ligger Mexico deres hjerte nær, og Guro er helt rå på meksikansk mat. Hennes chilier og salsaer er like sterke som musikken deres. Med seg har de

Guro Moe — bass og vokal

Håvard Skaset — gitar og vokal

Ana Jorge — lysprojisering / visuals

Nerhuslåven
kl 21-23

Sofie Tollefsbøl, kjent som vokalist Fieh, Røysum Ensemble og i sitt nye soloprosjekt Sofi O, tar som DJ Midisofi med minnepinnen for å vekke dansegulvet til live med et knippe japanske bangers, nigerianske bangers, thailandske bangers, bangers fra Vest-Sahara og mange, mange, maaaange andre steders bangers. Sofie tar med seg minnepinner. Festivalen tar med seg Ta med dine mest flamboyante dansesko.

Sofie Tollefsbøl — DJ

I utstillingen “Body Extended”, utforsker Veronica Cheann rommet som omgir kroppen gjennom installasjoner og smykkekunst; der kunstneren i framstillingen av smykkene, i dette tilfellet ringer, ikke anvender kroppen som objekt, men konsentrer seg om det negative rommet rundt og mellom våre fingre. Det handler også om å fokusere på det vi allerede eier og kan hevde som vårt eget – kroppen vår.

 I verkene blir rom gjenoppdaget, avgrenset og betraktet gjennom ulike åpninger. Lys blir  fanget, projisert og skinner tilbake på utgangspunktet – kroppen. I installasjonen bruker Veronica det menneskelige hode som et rom fylt av en evig lyst omgitt av overveldende stimuli; en mental tilstand av å være i drift mens man følger et lys: det er  avvæpnende, det passerer og det forsvinner. Om man forveksler det flyktige lyset med en  varde eller et fyrtårn, midt på dagen når sola er høyest, kan man gå inn i disse vage rommene og pendle mellom det tapte og det som er funnet.

 Veronica mottok sin bachelorgrad i materialbasert kunst, med fokus på metall og smykkekunst fra Khio 2019. Hovedmediet hennes er smykker og installasjon. Hun bruker ofte organiske materialer i arbeidet sitt, og i hennes siste arbeid er hovedmaterialet lys og rom.

Veronica Cheann vokste opp i Hong Kong og studerte og jobbet i USA før hun flyttet til Nesodden, Norge. 

Tonje Plur (f. 1985) jobber med mote som fenomen, og er opptatt av påkledning – i utvidet forstand. I kunstnerskapet sitt undersøker hun hvordan klær kan brukes som kommunikasjon, og hvordan mote og tekstiler dermed forteller noe om samtiden, mennesker, identitet og tilhørighet. Hun baserer sine prosjekter på moteteoretiske tekster, som inkluderer sosiologi og kulturelle studier. Plur studerer drakthistorien for å forstå samfunnet, både historisk og samtidspolitisk. Dagens tekstilindustri gir et frampek til kommende tider ogforholdet vårt til klimapolitikk og ressursbruk.

I utstillingen viser Plur to serier med tekstile verk: Personae og AW24. Personae er en studie av motens relasjon til portrettet. Prosjektet tar utgangspunkt i hvordan ulike klær, smykker og symbolske gjenstander har vært brukt i portrettmaleriets historie. Miljø og bekledning har vært, og er fortsatt, et sterkt virkemiddel for å fortelle noe om personen som er portrettert. Plur bruker elementer fra historien og ser det i sammenheng med nåtidens selvkonstruksjon gjennom påkledning. Hun undersøker hvordan plaggenes symbolverdi og språk knytter oss til omverdenen. 

Tonje Plur bor og arbeider i Oslo. Hun har svennebrev i kjole- og draktsøm og en mastergrad i klesdesign fra Kunsthøgskolen i Oslo. Hun jobber med kroppslige skulpturelle verk i tekstil, strikk og ulike sømteknikker og har stor utstillingsvirksomhet.

Bedehuset
Kl 11-12

Erik Kimestad Pedersen er trompetisten i denne underfundige kvartetten med det dertilhørende rare navnet. Han kommer fra Mandal og grandtanta hans var med i det lett sagnomsuste Øyslebø sangsøstre, et kor som opparbeidet seg et respektabelt repertoar med egne arrangementer av kjente salmer. I 2022 bestilte Mandaljazz et aldri så lite verk av kvartetten hvor de tolker noe av sangsøstrene sitt repertoar. Etter sigende skulle dette prosjektet aldri forlate dalen (Mandal), men vi har klart å inngå et kompromiss. Konserten settes opp i bedehuset i Rosendal som i følge Erik var et sted Øyslebø sangsøstre også ville ha opptrådt.

Til tross for at Øyslebø sangsøstre og Akmee har et ganske annet uttrykk, sa Erik det så fint da undertegnede snakket med ham om dette prosjektet. Jeg tillater meg å sitere etter hukommelsen «Til syvende og sist er ikke det vi gjør så ulikt det de gjorde. Vi er bare en vennegjeng som prøver å røre borti noe høyere enn oss selv med musikk som virkemiddel». Ikke nok med det — grandtanta til Erik heter faktisk Gurine. Undertegnede var ikke selv klar over dette før lenge etter at årets program var lagt, men for ham og alle andre som bor i Rosendal og omegn er jo dette et vakkert lykketreff eller en guddommelig intervensjon — alt ettersom.

Erik Kimestad Pedersen — trompet

Kjetil Jerve — piano

Erlend Olderskog Albertsen — bass

Andreas Wildhagen — trommer

Kvinnherad kyrkje
KL12-13

Den italienske fløytisten Alessandra Rombolà jobber internasjonalt som en dynamisk utøver innen samtidsmusikk og fri improvisasjon. Gjennom hele sin karriere har hun utviklet en stadig mer åpen, individuell og utvidende tilnærming til musikk som både transcenderer og utvider fløytemediets muligheter. Klassisk skolert etablerte hun seg først som en formidler av samtidsmusikk, både som solist og i kammermusikalske samarbeid. Deretter spesialiserte hun seg på å tolke åpne partiturer og fri improvisasjon, og har opptrådt over hele Europa, samt i Amerika, Australia og Midtøsten. Hennes utforskning av koblingene mellom improvisasjon og interpretasjon har dannet grunnlaget for hennes mange pågående samarbeid med komponister hvor hennes hovedfokus handler om undersøkelser av hvordan man både kan undergrave instrumentets idiomer og utvikle et personlig, stadig foranderlig musikalsk språk.

På Vestafor presenterer hun den første delen av verket «Studio per Un solo Organo» som hun skriver sammen med organist og komponist Nils Henrik Asheim. Nils Henrik spilte for øvrig en rystende solokonsert på orgelet i Kvinnherad kirke i 2023, og avsluttet da den aller første utgaven av Vestafor. Hva passer vel bedre enn at Alessandro da avslutter festivalen i år?

Alessandra Rombola — fløyte og elektronikk

I utstillingen “Body Extended”, utforsker Veronica Cheann rommet som omgir kroppen gjennom installasjoner og smykkekunst; der kunstneren i framstillingen av smykkene, i dette tilfellet ringer, ikke anvender kroppen som objekt, men konsentrer seg om det negative rommet rundt og mellom våre fingre. Det handler også om å fokusere på det vi allerede eier og kan hevde som vårt eget – kroppen vår.

 I verkene blir rom gjenoppdaget, avgrenset og betraktet gjennom ulike åpninger. Lys blir  fanget, projisert og skinner tilbake på utgangspunktet – kroppen. I installasjonen bruker Veronica det menneskelige hode som et rom fylt av en evig lyst omgitt av overveldende stimuli; en mental tilstand av å være i drift mens man følger et lys: det er  avvæpnende, det passerer og det forsvinner. Om man forveksler det flyktige lyset med en  varde eller et fyrtårn, midt på dagen når sola er høyest, kan man gå inn i disse vage rommene og pendle mellom det tapte og det som er funnet.

 Veronica mottok sin bachelorgrad i materialbasert kunst, med fokus på metall og smykkekunst fra Khio 2019. Hovedmediet hennes er smykker og installasjon. Hun bruker ofte organiske materialer i arbeidet sitt, og i hennes siste arbeid er hovedmaterialet lys og rom.

Veronica Cheann vokste opp i Hong Kong og studerte og jobbet i USA før hun flyttet til Nesodden, Norge. 

Tonje Plur (f. 1985) jobber med mote som fenomen, og er opptatt av påkledning – i utvidet forstand. I kunstnerskapet sitt undersøker hun hvordan klær kan brukes som kommunikasjon, og hvordan mote og tekstiler dermed forteller noe om samtiden, mennesker, identitet og tilhørighet. Hun baserer sine prosjekter på moteteoretiske tekster, som inkluderer sosiologi og kulturelle studier. Plur studerer drakthistorien for å forstå samfunnet, både historisk og samtidspolitisk. Dagens tekstilindustri gir et frampek til kommende tider ogforholdet vårt til klimapolitikk og ressursbruk.

I utstillingen viser Plur to serier med tekstile verk: Personae og AW24. Personae er en studie av motens relasjon til portrettet. Prosjektet tar utgangspunkt i hvordan ulike klær, smykker og symbolske gjenstander har vært brukt i portrettmaleriets historie. Miljø og bekledning har vært, og er fortsatt, et sterkt virkemiddel for å fortelle noe om personen som er portrettert. Plur bruker elementer fra historien og ser det i sammenheng med nåtidens selvkonstruksjon gjennom påkledning. Hun undersøker hvordan plaggenes symbolverdi og språk knytter oss til omverdenen. 

Tonje Plur bor og arbeider i Oslo. Hun har svennebrev i kjole- og draktsøm og en mastergrad i klesdesign fra Kunsthøgskolen i Oslo. Hun jobber med kroppslige skulpturelle verk i tekstil, strikk og ulike sømteknikker og har stor utstillingsvirksomhet.

Steinparken
kl 10-11

I fjor startet vi festivalen med å inviterte barn til å bli med på en workshop kalt «Sounding Sculpture». Denne gangen starter vi i stedet festivalen med å invitere unge musikere til å være levende, lydlige skulpturer blant steinskulpturer i Rosendals egen steinpark. Musikerne vil mest sannsynlig ikke stå like urørlig som stein, men kan likevel betraktes som musikalske skulpturer langs stien som utgjør Steinparken.

Fredag 9. mai, 15:00-16:00, Steinparken

Arrangementet er gratis

Rosendal Samfunnshus
kl 18-19

En barneforestilling bygget rundt Fartein Valen sitt musikalske univers? Går det an, da? Javisst!

Annabel er pianist og holder på å øve inn et nytt musikkstykke. Hun vil så gjerne få musikken til å danse, men strever med dette. Derfor inviterer hun Trommelars på besøk. Kanskje han – sammen med publikum – kan hjelpe henne?

Annabel og Lars har spilt forestillingen over 60 ganger. Erfaringene de har gjort seg er at denne produksjonen egner seg spesielt godt som familieforestilling. Musikerne henvender seg til den voksne i barnet og barnet i den voksne, og ser dette som en god forutsetning når de nærmer seg spørsmålet om hva musikk kan være. Her møter barn og voksne musikken med like blanke ark. De åpner opp de store rommene, for de store spørsmålene, for at publikum skal kunne gjøre sine egne oppdagelser og erkjennelser.

Annabel Guaita — piano

Lars Kolstad — perkusjon

Rosendal Samfunnshus
Kl 18-21

Hva skjer egentlig når du plugger en steppdanser inn i datamaskinen?

Musikken til Øy strekker seg fra drømmende, mystisk og cinematisk, via klubbete, groovy og dansbar, til intens og støyete. Eraker og Lislegaard er opptatt av å skape musikk som gir lytteren bilder i hodet, og tilbyr en lydlig verden å drømme seg bort i. Musikken har et konseptuelt utgangspunkt der lyden av Erakers steppdans sendes inn i elektronikken og brukes av Lislegaard til å styre lyder, spille melodier og bli transformert til nye lydlandskaper.

Kristoffer Lislegaard — elektronikk

Janne Eraker — steppdans

Rosendal Samfunnshus
Kl 18-21

KRISE tar utgangspunkt i mikrotonale studier og smelter sammen elementer fra folkemusikk, rock, samtidsmusikk og klubb. Inspirert av teorier etter Eivind Groven, Ben Johnston og Harry Partch, bevisstgjør KRISE eksperimentell tonalitet ved å utforske klanger som ligger utenfor det tradisjonelle likesvevende eller tempererte systemet. Ensemblets musikalske utforskning legger vekt på å avdekke klangens essens i hvert instrument, og hvordan disse vever seg sammen i et dynamisk samspill.

Kristian Enkerud Lien — gitar, båndløs gitar, lapstell

Emil Bø — trombone

Anna Ueland — synth

Bjørn André Syverinsen — trommer

I utstillingen “Body Extended”, utforsker Veronica Cheann rommet som omgir kroppen gjennom installasjoner og smykkekunst; der kunstneren i framstillingen av smykkene, i dette tilfellet ringer, ikke anvender kroppen som objekt, men konsentrer seg om det negative rommet rundt og mellom våre fingre. Det handler også om å fokusere på det vi allerede eier og kan hevde som vårt eget – kroppen vår.

 I verkene blir rom gjenoppdaget, avgrenset og betraktet gjennom ulike åpninger. Lys blir  fanget, projisert og skinner tilbake på utgangspunktet – kroppen. I installasjonen bruker Veronica det menneskelige hode som et rom fylt av en evig lyst omgitt av overveldende stimuli; en mental tilstand av å være i drift mens man følger et lys: det er  avvæpnende, det passerer og det forsvinner. Om man forveksler det flyktige lyset med en  varde eller et fyrtårn, midt på dagen når sola er høyest, kan man gå inn i disse vage rommene og pendle mellom det tapte og det som er funnet.

 Veronica mottok sin bachelorgrad i materialbasert kunst, med fokus på metall og smykkekunst fra Khio 2019. Hovedmediet hennes er smykker og installasjon. Hun bruker ofte organiske materialer i arbeidet sitt, og i hennes siste arbeid er hovedmaterialet lys og rom.

Veronica Cheann vokste opp i Hong Kong og studerte og jobbet i USA før hun flyttet til Nesodden, Norge. 

Tonje Plur (f. 1985) jobber med mote som fenomen, og er opptatt av påkledning – i utvidet forstand. I kunstnerskapet sitt undersøker hun hvordan klær kan brukes som kommunikasjon, og hvordan mote og tekstiler dermed forteller noe om samtiden, mennesker, identitet og tilhørighet. Hun baserer sine prosjekter på moteteoretiske tekster, som inkluderer sosiologi og kulturelle studier. Plur studerer drakthistorien for å forstå samfunnet, både historisk og samtidspolitisk. Dagens tekstilindustri gir et frampek til kommende tider ogforholdet vårt til klimapolitikk og ressursbruk.

I utstillingen viser Plur to serier med tekstile verk: Personae og AW24. Personae er en studie av motens relasjon til portrettet. Prosjektet tar utgangspunkt i hvordan ulike klær, smykker og symbolske gjenstander har vært brukt i portrettmaleriets historie. Miljø og bekledning har vært, og er fortsatt, et sterkt virkemiddel for å fortelle noe om personen som er portrettert. Plur bruker elementer fra historien og ser det i sammenheng med nåtidens selvkonstruksjon gjennom påkledning. Hun undersøker hvordan plaggenes symbolverdi og språk knytter oss til omverdenen. 

Tonje Plur bor og arbeider i Oslo. Hun har svennebrev i kjole- og draktsøm og en mastergrad i klesdesign fra Kunsthøgskolen i Oslo. Hun jobber med kroppslige skulpturelle verk i tekstil, strikk og ulike sømteknikker og har stor utstillingsvirksomhet.

Skjethaug
Kl 12-13

Wooli Duo består av den norske trommeslageren Michael Lee Sørenmo og den taiwanske musikeren Fan-Qi Wu, som spiller på et strengeinstrument som kalles pipa, kjent fra flere land i den østlige delen av Asia. Duoen møttes ved Musikhögskolan i Göteborg, og har siden da spilt flere konserter både i Skandinavia og i ulike land i Europa. Gjennom den unike kombinasjonen av det tradisjonelle instrumentet pipa med trommesett og koreanske slagverksinstrumenter, skaper Wooli Duo et fascinerende og eget musikalsk uttrykk som blander det tradisjonelle østasiatiske lydbildet med fri improvisasjon og samtidsmusikk.

Musikerne har sammen skapt egne komposisjoner basert på både koreanske og taiwanske tradisjonelle rytmer og melodier, hentet fra repertoaret til deres tradisjonelle instrumenter. Dette arbeidet har resultert i musikk som kan beskrives som sterkt rytmisk, energisk og klangfullt.

Fan-Qi Wu — pipa

Michael Lee Sørenmo — trommer og perkusjon

Riddersalen
Kl 19-20

Komponisten Cornelius Cardew (1936-81) sitt syn på musikk som ein felles aktivitet er sentral i stykket The Great Learning (1968-70). Stykket er komponert for å bli framført av ei stor gruppe mennesker, inkludert profesjonelle musikere, ikke-musikere, og til og med folk som kanskje ikke ser på seg sjølve som musikalske i det hel tatt. Cardew sitt ønske med denne inkluderende tilnærminga var å bryte ned barrierene mellom utøvere og publikum, og skape en felles opplevelse gjennom musikken. Dette speglar nok også hans politiske ståstad og trua hans på det egalitære potensialet i musikk: Det er fellesskapet si oppgåve å løfte i flokk. Musikken blir eit resultat av summen av dei ressursane og eigenskapane kvart einskild individ har. Soleis får kvar einskild utøvar eit stort ansvar for korleis hen bidreg inn i musikken(les: målet).

Cardews tru på krafta i felles musikkskaping utfordrar tradisjonelle oppfatningar av musikalsk ekspertise og hierarki, og tilbyr ein modell for musikalsk praksis som er inkluderande, demokratisk og sosialt forankra.

The Great Learning består egentlig av syv
«paragrafer», og det er den syvende av disse
som settes opp denne kvelden

Rosendal songlag m.fl — sang

Christian Meaas Svendsen – Dirigent

Riddersalen
Kl 19-20

Ensemble Obsidian spiller Eira Sjaastad Huse Laksesanger og Evelin Lindberg cubicle

Samarbeid, samarbeid, samarbeid! Vestafor ble svært glad da Borealis-festivalen i Bergen ringte opp og lurte på om det fantes interesse for å sette opp noen av stykkene fra årets «Borealis ung komponist»-program. Vi e’kke vonde å be, vettu, og i samarbeid med Borealis presenterer vi to av stykkene som hadde premiere 14. mars på årets Borealis-festival.

Denne konserten er presentert i samarbeid med Borealis – en festival for eksperimentell musikk. Verkene er skapt som del av mentorprogrammet Borealis Ung Komponist. Programmet er støttet av Kulturrådet, Vestland fylkeskommune & Grieg Foundation.

Zsuzsa Zseni — vokal

Matias Monsen — cello

Berit Hella Lindberg — fløyte

Mikkel Alvheim Åse — utøvende elektronikk

Nerhuslåven
kl 21-23

Impro-støy-rocke-bandet MoE har eksistert i den felles bevisstheten i en halv evighet. Bandet har vært å oppdrive i en rekke ulike tapninger, men har alltid bestått av den harde kjerne – Guro Moe og Håvard Skaset. Sammen har kunstnerduoen (som for øvrig, etter mange års samlig giftet seg i fjor – gratulerer! – og som driver det helt fantastiske Børsen kulturhus på Tangen utenfor Hamar) turnert verden over (flere ganger) med både buss, tog, fly, båt og ikke minst sin egen bil. Spesielt ligger Mexico deres hjerte nær, og Guro er helt rå på meksikansk mat. Hennes chilier og salsaer er like sterke som musikken deres. Med seg har de

Guro Moe — bass og vokal

Håvard Skaset — gitar og vokal

Ana Jorge — lysprojisering / visuals

Nerhuslåven
kl 21-23

Sofie Tollefsbøl, kjent som vokalist Fieh, Røysum Ensemble og i sitt nye soloprosjekt Sofi O, tar som DJ Midisofi med minnepinnen for å vekke dansegulvet til live med et knippe japanske bangers, nigerianske bangers, thailandske bangers, bangers fra Vest-Sahara og mange, mange, maaaange andre steders bangers. Sofie tar med seg minnepinner. Festivalen tar med seg Ta med dine mest flamboyante dansesko.

Sofie Tollefsbøl — DJ

I utstillingen “Body Extended”, utforsker Veronica Cheann rommet som omgir kroppen gjennom installasjoner og smykkekunst; der kunstneren i framstillingen av smykkene, i dette tilfellet ringer, ikke anvender kroppen som objekt, men konsentrer seg om det negative rommet rundt og mellom våre fingre. Det handler også om å fokusere på det vi allerede eier og kan hevde som vårt eget – kroppen vår.

 I verkene blir rom gjenoppdaget, avgrenset og betraktet gjennom ulike åpninger. Lys blir  fanget, projisert og skinner tilbake på utgangspunktet – kroppen. I installasjonen bruker Veronica det menneskelige hode som et rom fylt av en evig lyst omgitt av overveldende stimuli; en mental tilstand av å være i drift mens man følger et lys: det er  avvæpnende, det passerer og det forsvinner. Om man forveksler det flyktige lyset med en  varde eller et fyrtårn, midt på dagen når sola er høyest, kan man gå inn i disse vage rommene og pendle mellom det tapte og det som er funnet.

 Veronica mottok sin bachelorgrad i materialbasert kunst, med fokus på metall og smykkekunst fra Khio 2019. Hovedmediet hennes er smykker og installasjon. Hun bruker ofte organiske materialer i arbeidet sitt, og i hennes siste arbeid er hovedmaterialet lys og rom.

Veronica Cheann vokste opp i Hong Kong og studerte og jobbet i USA før hun flyttet til Nesodden, Norge. 

Tonje Plur (f. 1985) jobber med mote som fenomen, og er opptatt av påkledning – i utvidet forstand. I kunstnerskapet sitt undersøker hun hvordan klær kan brukes som kommunikasjon, og hvordan mote og tekstiler dermed forteller noe om samtiden, mennesker, identitet og tilhørighet. Hun baserer sine prosjekter på moteteoretiske tekster, som inkluderer sosiologi og kulturelle studier. Plur studerer drakthistorien for å forstå samfunnet, både historisk og samtidspolitisk. Dagens tekstilindustri gir et frampek til kommende tider ogforholdet vårt til klimapolitikk og ressursbruk.

I utstillingen viser Plur to serier med tekstile verk: Personae og AW24. Personae er en studie av motens relasjon til portrettet. Prosjektet tar utgangspunkt i hvordan ulike klær, smykker og symbolske gjenstander har vært brukt i portrettmaleriets historie. Miljø og bekledning har vært, og er fortsatt, et sterkt virkemiddel for å fortelle noe om personen som er portrettert. Plur bruker elementer fra historien og ser det i sammenheng med nåtidens selvkonstruksjon gjennom påkledning. Hun undersøker hvordan plaggenes symbolverdi og språk knytter oss til omverdenen. 

Tonje Plur bor og arbeider i Oslo. Hun har svennebrev i kjole- og draktsøm og en mastergrad i klesdesign fra Kunsthøgskolen i Oslo. Hun jobber med kroppslige skulpturelle verk i tekstil, strikk og ulike sømteknikker og har stor utstillingsvirksomhet.

Bedehuset
Kl 11-12

Erik Kimestad Pedersen er trompetisten i denne underfundige kvartetten med det dertilhørende rare navnet. Han kommer fra Mandal og grandtanta hans var med i det lett sagnomsuste Øyslebø sangsøstre, et kor som opparbeidet seg et respektabelt repertoar med egne arrangementer av kjente salmer. I 2022 bestilte Mandaljazz et aldri så lite verk av kvartetten hvor de tolker noe av sangsøstrene sitt repertoar. Etter sigende skulle dette prosjektet aldri forlate dalen (Mandal), men vi har klart å inngå et kompromiss. Konserten settes opp i bedehuset i Rosendal som i følge Erik var et sted Øyslebø sangsøstre også ville ha opptrådt.

Til tross for at Øyslebø sangsøstre og Akmee har et ganske annet uttrykk, sa Erik det så fint da undertegnede snakket med ham om dette prosjektet. Jeg tillater meg å sitere etter hukommelsen «Til syvende og sist er ikke det vi gjør så ulikt det de gjorde. Vi er bare en vennegjeng som prøver å røre borti noe høyere enn oss selv med musikk som virkemiddel». Ikke nok med det — grandtanta til Erik heter faktisk Gurine. Undertegnede var ikke selv klar over dette før lenge etter at årets program var lagt, men for ham og alle andre som bor i Rosendal og omegn er jo dette et vakkert lykketreff eller en guddommelig intervensjon — alt ettersom.

Erik Kimestad Pedersen — trompet

Kjetil Jerve — piano

Erlend Olderskog Albertsen — bass

Andreas Wildhagen — trommer

Kvinnherad kyrkje
KL12-13

Den italienske fløytisten Alessandra Rombolà jobber internasjonalt som en dynamisk utøver innen samtidsmusikk og fri improvisasjon. Gjennom hele sin karriere har hun utviklet en stadig mer åpen, individuell og utvidende tilnærming til musikk som både transcenderer og utvider fløytemediets muligheter. Klassisk skolert etablerte hun seg først som en formidler av samtidsmusikk, både som solist og i kammermusikalske samarbeid. Deretter spesialiserte hun seg på å tolke åpne partiturer og fri improvisasjon, og har opptrådt over hele Europa, samt i Amerika, Australia og Midtøsten. Hennes utforskning av koblingene mellom improvisasjon og interpretasjon har dannet grunnlaget for hennes mange pågående samarbeid med komponister hvor hennes hovedfokus handler om undersøkelser av hvordan man både kan undergrave instrumentets idiomer og utvikle et personlig, stadig foranderlig musikalsk språk.

På Vestafor presenterer hun den første delen av verket «Studio per Un solo Organo» som hun skriver sammen med organist og komponist Nils Henrik Asheim. Nils Henrik spilte for øvrig en rystende solokonsert på orgelet i Kvinnherad kirke i 2023, og avsluttet da den aller første utgaven av Vestafor. Hva passer vel bedre enn at Alessandro da avslutter festivalen i år?

Alessandra Rombola — fløyte og elektronikk